Samandrag: Kva er ungdommens syn på vatn idag?

Artikkelen:

Advarer mot overdrevet vanninntak: – "Vi er mennesker, ikke kameler"

Alle seier vi skal drikke vatn. Det rensar, slukkar tyrsta, gjer oss vakre og gjer metthetsfølelsar. Men det kan også ta livet av ein. Forskare har bevis på at generasjonen i dag drikk mykje meir vatn enn kva tidligare generasjoner har gjort tidligare. Ei dame på 33 år, Marianne, drog til sjukehuset i form av tvangsinntak av vatn. Vatn er eit behov for at kroppen skal fungere, men korleis veit ein kvar streken går? Er det tvang eller trengsel? Det er ikkje godt å sette ord på.

– "På samme måte som man ikke går og småspiser for ikke å bli sulten, bør man ikke drikke for å unngå å bli tørst." Det er mykje ulike synspunkt rundt dette temaet, men ein skal alder overdrive vatn sjølv om det er viktig å halde seg hydrert.  Kommersielle reklamer seier at det er viktig med vatn heile tiden og drikke minst 2-3 om dagen, noko som ikkje stemmer.  Vi er mennesker, ikkje kameler som kan lagre vatn.  

Årsakar til skader ved vatninntak kan være: Om blæra jobbar mykje heile tida kan det føre til lekkasjar og miste evnane til å tømme seg skikkeleg. Ein skillar også ut mykje vitaminar som kroppen trengar. For mykje vann førar til slutt til at hjernen får problemar med å puste. Pustefunksjonane ligger på hjernestammen. Om trykket på hjernestammen økar og blir skada så mykje at ein sluttar å puste, så er det stor sjanse for at ein dør.

Marianne, som tidligar nevnt, ble vannforgifta etter å ha drukke 6 litar med vatn over få timar. Ho var i stor fare for å svulme opp, og dermed dø. Heldigvis var ho heldig!

Idrettsutøvere og mosjonister får ofte høre at dei må drikke før dei er tyrste. Det meiner Skreden er feil. Som ein idrettsutøver meiner eg at det er viktig å halde væskebalansen i rytme, men ikkje så mykje at det blir tvang slek som mange ungdommar følar idag. 

"Ja, vi elsker dette landet" og "Norge i fløtesaus"

Sammenligning og reflektering av tekstene "Ja, vi elsker dette landet" og "Norge i fløtesaus".
I "Norge i fløtesaus" er det brukt rim i hver setning, og i "Ja, vi elsker dette landet", er det brukt rim i annenhver setning.Diktet "Ja, vi elsker dette landet" er en norgeshistorie på vers og hyller Norge som en nasjon med en stolt fortid. Teksten tegner et bilde av et land med vill og vakker natur, vanskelige livsvilkår og et heroisk, frihetselskende folk med en heltemodig fortid som gjennom nederlag og lidelse har nådd frem til sin forutbestemte, gudgitte status som fri, demokratisk nasjon.
Gro Dahles tekst ”Norge i fløtesaus” er av et helt annet slag. Den er en satirisk tekst, og satiriske eller spottende tekster kritiserer eller kommenterer mennesker, samfunn, politikk, fenomener og tanker i samtiden på en humoristisk og poengtert måte. Satiren bruker gjerne ironi, grove overdrivelser og karikaturer for å latterliggjøre og synliggjøre svakheter ved systemene eller gjøre narr av menneskenes laster og skrøpeligheter. Det er litt av en kontrast til Bjørnsons bilde av Norge som en heltemodig nasjon som i århundrer kjempet for frihet!

Med andre ord legger Bjørn Stjerne Bjørnsson vekt på ord som beskriver fremtiden til Norge, mens Dahle bruker en sarkastisk.  Det er 150 år mellom disse to tekstene. De er blitt til i hver sin tid og har hvert sitt formål. Bjørnsons og nasjonsbyggernes prosjekt var å bygge nasjonen på det åndelige plan, skape en identitet og en nasjonalstolthet. Nasjonen var ung og økonomisk vanskeligstilt. Man kan også sette diktet inn i en nasjonalromantisk sammenheng. I de nordiske land var perioden fra nasjonalromantikken innledningen til nasjonsbyggingsprosessen. Virkemidler i nasjonsbygging kunne være å skape et nasjonalt skriftspråk, skrive historieverk som konstruerte en kontinuitet bakover i tid, og skoleverk der nasjonale holdninger ble innprentet. Nasjonsbygging kan sees på som en prosess av kulturell grensedannelse utad og kulturell standardisering innad. Dette er i høy grad betegnende for ”Ja, vi elsker”.

"Faderen" av Bjørnstjerne Bjørnson

Oppgave 1-7

1. Gi en karakteristikk av hovedpersonen, Thord. Hvordan ser han ut? Hva sier han? Hvilke egenskaper ved ham framheves? Hvilke egenskaper kan du slutte deg fram til at han har?
   Thord ser veldig bestemt og pertentlig ut. Han er en mann som ser ut til å ha mye penger. Egenskapene hans er at han er en målbevisst og arrogant.
2. Gi en karakteristikk av presten. Hvordan framstilles han? Hvilke egenskaper har han? Hvilke verdier mener du han representerer? Er han statisk eller dynamisk? Begrunn svaret ditt.
   Presten er en mann som virker ganske oppgitt og sliten av Thord sine  besøk. Presten tar alltid i mot pengene og gjør som andre sier han skal gjøre.
   
   
3. I hvilke situasjoner er det Thord møter presten? Virker det som om Thord ellers ofte besøker kirken?
   Thord møter presten for å betale han slik at hans sønn tar seg aller best ut og får de beste plassene. Jeg tror ikke Thord besøker kirka med mindre det dreier seg om popularitet.
   
4. Finn allusjoner til Bibelen i teksten. Om du er usikker på hva en allusjon er, kan du lese den relaterte fagteksten om allusjoner.
   Jeg tror det er blitt hentet inspirasjon fra bibelen med tanke på dåp, konfirmasjon, bryllup etc.. Fks også når presten forteller Thord at når sønnen er død, at da kunne han velsigne han.
5. Er Thord en såkalt dynamisk eller statisk karakter, det vil si: Utvikler han seg eller ikke? Og i så fall: Hvilken forandring gjennomgår Thord i novella? Hva er det som forårsaker denne forandringa?
   Aller først er Thord en selvgod og arrogant type. Han tenker at han skal betale seg opp til at sønnen blir "best" og en som fremstilles i det gode lys. Thord utvikler seg til en bedre type.
   
6. Hva tror du presten mener med å si: "Nå tenker jeg, at sønnen din endelig er blitt deg til velsignelse."
   Nå respekterte Thord sønnen enda mer, og trengte ikke betale for å respektere han for den han var.
   
   
7. Hva mener du er tekstens budskap? Hvilke verdier er det teksten er bygd på? Synes du dette er typiske norske verdier og egenskaper? Begrunn svaret ditt.
   Budskapet er at man er bra nok uansett, og at man ikke trenger å bruke penger for å være godkjent/den beste.

Oppgave 3 s. 463 i intertekst
I novellene sine viser Bjørnson at han var inspirert av folkediktningen og den norrøne  sagalitteraturen. Kan du peke på steder i teksten der dette er tydelig?I novellen finner man mange eventyrtrekk, som eventyrtall; 3 og 7. Navnene Thord, går opp igjen fra Tor, - en mektig mann og mannen Tor var fra norrøn mytologi. 

Nasjonalromantikken; Stikkord

Sammendrag av "Frankenstein"

"Frankenstein, den moderne prometeus" er skrevet av Mary Shelley og blir regnet som den første Science Fictionhistorien, men den har også skrekk og romantikk. Romanen handler om Victor Frankenstein(som er doktoren ,og ikke monsteret som mange ofte tror) som ønsker å skape liv og bringe folk tilbake fra de døde. Resultatet blir ett monster ute av kontroll.  



Frankenstein handler om Victor Frankenstein som er besatt av å skape liv og sette vitenskapelige teorier og kjemiske eksperimenter ut i praksis. Han skaper et menneskelignende vesen som han mister kontroll over, med denne besettelsen følger det en forbannelse som vil ramme han og alle han elsker. Boka starter med at et skip setter seg fast i isen og fisker opp nettopp Victor Frankeinstein. Robert Walton er mannskap om bord, og hans brev til sin søster er den første delen av romanen. Han beskriver Frankenstein som sin sjelefrende og at begge er enige om at et menneskes liv eller død er en billig pris å betale for vitenskapen.

Victor Frankenstein vokser opp i Genève og lever en lykkelig barndom. Frankenstein skaper et monster som opp gjennom årene dreper mange av hans nærmeste. Etter at monsteret har drept hans nærmeste venn, prøver han selv og tilintetgjøre monsteret, det er her han møter Walton. Monsteret trygler Frankenstein om å lage en som er han selv lik, bare i kvinneig skikkelse. Monsteret er til slutt den som ender Frankensteins liv.

18.01.16 - Romantikken

Oversikt oppgaver
1-3 + 5-7 s 252

Oppgave 1: Etter å lest kapittelet så legger jeg i begrepene "romantikk" og "romantisk" at det er mer enn bare kjærlighet. Romantikken er betegnelsen på en slags tenkestrømning som dominerte den europoeiske kunsten og all slags intellektuell kultur. Romantikerne mente at verden best kunne forstås gjennom følelser, fantasi og drømmer.

Oppgave 2: Diskusjonen i Norge etter 1814 var om det norske språket og om hvordan landet skulle styres etter løsrivelsen fra Danmark. Men i Norge ved denne tiden, var det også tid for det nasjonale gjennombruddet.

Oppgave 3: Wergeland og Welhaven var uenige om saker som at Welhaven kritiserte Wergelands diktning og språk. Dermed ble det altså en lang og hatefull krangel mellom disse to dikterne.

Oppgave 5: Romantikken er som en reaksjon på opplysningstiden. Forskjellen mellom romantikken og opplysningstiden er at romantikkerne mente at verden best kunne forstås gjennom følelser, fantasi og drømmer. Det var også opptatt av forståelser av det guddommelige. opplysningstiden var basert på kunnskap og fornuft.

Oppgave 6: Goethes Den unge Werthers lidelser er kanskje verdens mest berømte kjærlighetsroman. Det er en diskusjon omkring selvmord, og rykter om at en selvmordsbølge fulgte i dens fotspor. Men boken -- som er skrevet i et høystemt og poetisk språk -- er også en stor, liten tekst om en kunstnersjels fremmedfølelse, og en skarp tekst om å ikke mestre sitt eget liv. 

Oppgave 7: Romantikerne så på "Den unge Werthers" som sentrum i samfunnet.

Innsikt oppgave 1, 2 og 7 s. 252
Oppgave 1: Både Wergeland og Welhaven kom fra meget respekterte familier, da deres fedre var prester. Welhaven var en konservativ dikter som ville beholde det danske språket og var opptatt av at landet skulle utvikles etter modeller hentet fra Europa. Wergeland var radikal i måten han uttrykte seg på.

Det ser vi vel også på antall verk som disse ga ut. Han var blant annet en forkjemper for trykkefriheten i Norge, sto på for kampen for de svakeste i samfunnet (aktiv i kampen mot behandlingen av jøder). Han diktet med fri form mens Welhaven benyttet seg av regler.

Selv om forskjellene er store finnes det likevel en betydelig likhet mellom dem. De er helt klart influerte av litteraturepokens romantiske strømninger.

Her er et dikt fra Wergeland:

"Der er en verden i dit indre,
en sværmerisk, chaotisk vaar -
som jeg umulig kan forglemme, 
som jeg tilbeder og forstaar.

Med en buket,
den har ei sjæl, som ikke tror,
naturen er en aaben bog,
at mossens blege klippeflor
saa vel som rosen har sit sprog."

Her er et dikt fra Welhaven:
Stormen gaar sin Kæmpe-Gang;
Havet vaagner af sin Dvale.
Hører Du den brudte Klang?
Dybets Torden-Røster tale.
Tør Du kjæk ved Roret staa,
Ride paa den høie Raa?
Eia! frit lad Støvets Evne
Svulme i det vilde Stevne.

Hæv Dig i den stolte Dyst
Paa din Snekkes Ørnevinge!
Snart Du skal med Guddomslyst
Nattens dunkle Magter tvinge.
Seiren hviler i din Arm, —
Bølgen brister i sin Harm;
Hjemmets Strande, grønne, smukke,
Frem i Morgenrøden dukke.

Oppgave 2: Vi driver stadig med folkeopplysning i vår tid via teknologi, og i brevform. På alle medier så kan vi finne ut folkeopplysning om alle vi vil.

Oppgave 7: "Tilbake til naturen" menes ved at dikteren var på en måte, en spesiell utvalgt. Dikningen var en form for tenkning, og de som var diktere, var et stadie "over" de andre i samfunnet. Alle diktere hadde en spesiell begavelse.

Resterende lekse, oversiktsoppgavene s. 222

Oppg. 1: Sakprosa ble et nytt begrep. Da de før i tiden skrev, var de aldri sikre på hva. Før 1700-tallet, var det kun litteratur.

Oppg. 2: "Norske Intelligenz-Seddler", het den Norske avisen som kom i 1763.

Oppg. 3: Han skapte et nytt borgelig publikum for teateret. Et nytt publikum for sakprosa, samt. debatt og samtale.

Oppg. 4: Hovedmålet med samtalen var i grove trekk å gi mer selvrespekt til de nederste på "samfunnstigen"denne tiden.

Oppg. 5: Jurgen Habermas er den mest kjente filosofen gjennom disse årene ved sine verk. Borgelig offentlighet er den tyske sosiologien