I "Norge i fløtesaus" er det brukt rim i hver setning, og i "Ja, vi elsker dette landet", er det brukt rim i annenhver setning.Diktet "Ja, vi elsker dette landet" er en norgeshistorie på vers og hyller Norge som en nasjon med en stolt fortid. Teksten tegner et bilde av et land med vill og vakker natur, vanskelige livsvilkår og et heroisk, frihetselskende folk med en heltemodig fortid som gjennom nederlag og lidelse har nådd frem til sin forutbestemte, gudgitte status som fri, demokratisk nasjon.
Gro Dahles tekst ”Norge i fløtesaus” er av et helt annet slag. Den er en satirisk tekst, og satiriske eller spottende tekster kritiserer eller kommenterer mennesker, samfunn, politikk, fenomener og tanker i samtiden på en humoristisk og poengtert måte. Satiren bruker gjerne ironi, grove overdrivelser og karikaturer for å latterliggjøre og synliggjøre svakheter ved systemene eller gjøre narr av menneskenes laster og skrøpeligheter. Det er litt av en kontrast til Bjørnsons bilde av Norge som en heltemodig nasjon som i århundrer kjempet for frihet!
Med andre ord legger Bjørn Stjerne Bjørnsson vekt på ord som beskriver fremtiden til Norge, mens Dahle bruker en sarkastisk. Det er 150 år mellom disse to tekstene. De er blitt til i hver sin tid og har hvert sitt formål. Bjørnsons og nasjonsbyggernes prosjekt var å bygge nasjonen på det åndelige plan, skape en identitet og en nasjonalstolthet. Nasjonen var ung og økonomisk vanskeligstilt. Man kan også sette diktet inn i en nasjonalromantisk sammenheng. I de nordiske land var perioden fra nasjonalromantikken innledningen til nasjonsbyggingsprosessen. Virkemidler i nasjonsbygging kunne være å skape et nasjonalt skriftspråk, skrive historieverk som konstruerte en kontinuitet bakover i tid, og skoleverk der nasjonale holdninger ble innprentet. Nasjonsbygging kan sees på som en prosess av kulturell grensedannelse utad og kulturell standardisering innad. Dette er i høy grad betegnende for ”Ja, vi elsker”.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar