Sammenligning og reflektering av tekstene "Ja, vi elsker dette landet" og "Norge i fløtesaus".
I "Norge i fløtesaus" er det brukt rim i hver setning, og i "Ja, vi elsker dette landet", er det brukt rim i annenhver setning.Diktet "Ja, vi elsker dette landet" er en norgeshistorie på vers og hyller Norge som en nasjon med en stolt fortid. Teksten tegner et bilde av et land med vill og vakker natur, vanskelige livsvilkår og et heroisk, frihetselskende folk med en heltemodig fortid som gjennom nederlag og lidelse har nådd frem til sin forutbestemte, gudgitte status som fri, demokratisk nasjon.
Gro Dahles tekst ”Norge i fløtesaus” er av et helt annet slag. Den er en satirisk tekst, og satiriske eller spottende tekster kritiserer eller kommenterer mennesker, samfunn, politikk, fenomener og tanker i samtiden på en humoristisk og poengtert måte. Satiren bruker gjerne ironi, grove overdrivelser og karikaturer for å latterliggjøre og synliggjøre svakheter ved systemene eller gjøre narr av menneskenes laster og skrøpeligheter. Det er litt av en kontrast til Bjørnsons bilde av Norge som en heltemodig nasjon som i århundrer kjempet for frihet!
Med andre ord legger Bjørn Stjerne Bjørnsson vekt på ord som beskriver fremtiden til Norge, mens Dahle bruker en sarkastisk. Det er 150 år mellom disse to tekstene. De er blitt til i hver sin tid og har hvert sitt formål. Bjørnsons og nasjonsbyggernes prosjekt var å bygge nasjonen på det åndelige plan, skape en identitet og en nasjonalstolthet. Nasjonen var ung og økonomisk vanskeligstilt. Man kan også sette diktet inn i en nasjonalromantisk sammenheng. I de nordiske land var perioden fra nasjonalromantikken innledningen til nasjonsbyggingsprosessen. Virkemidler i nasjonsbygging kunne være å skape et nasjonalt skriftspråk, skrive historieverk som konstruerte en kontinuitet bakover i tid, og skoleverk der nasjonale holdninger ble innprentet. Nasjonsbygging kan sees på som en prosess av kulturell grensedannelse utad og kulturell standardisering innad. Dette er i høy grad betegnende for ”Ja, vi elsker”.
Oppgave 1-7
- Gi en karakteristikk av hovedpersonen, Thord. Hvordan ser han ut? Hva sier han? Hvilke egenskaper ved ham framheves? Hvilke egenskaper kan du slutte deg fram til at han har?
Thord ser veldig bestemt og pertentlig ut. Han er en mann som ser ut til å ha mye penger. Egenskapene hans er at han er en målbevisst og arrogant.
- Gi en karakteristikk av presten. Hvordan framstilles han? Hvilke egenskaper har han? Hvilke verdier mener du han representerer? Er han statisk eller dynamisk? Begrunn svaret ditt.
Presten er en mann som virker ganske oppgitt og sliten av Thord sine besøk. Presten tar alltid i mot pengene og gjør som andre sier han skal gjøre.
- I hvilke situasjoner er det Thord møter presten? Virker det som om Thord ellers ofte besøker kirken?
Thord møter presten for å betale han slik at hans sønn tar seg aller best ut og får de beste plassene. Jeg tror ikke Thord besøker kirka med mindre det dreier seg om popularitet.
- Finn allusjoner til Bibelen i teksten. Om du er usikker på hva en allusjon er, kan du lese den relaterte fagteksten om allusjoner.
Jeg tror det er blitt hentet inspirasjon fra bibelen med tanke på dåp, konfirmasjon, bryllup etc.. Fks også når presten forteller Thord at når sønnen er død, at da kunne han velsigne han.
- Er Thord en såkalt dynamisk eller statisk karakter, det vil si: Utvikler han seg eller ikke? Og i så fall: Hvilken forandring gjennomgår Thord i novella? Hva er det som forårsaker denne forandringa?
Aller først er Thord en selvgod og arrogant type. Han tenker at han skal betale seg opp til at sønnen blir "best" og en som fremstilles i det gode lys. Thord utvikler seg til en bedre type.
- Hva tror du presten mener med å si: "Nå tenker jeg, at sønnen din endelig er blitt deg til velsignelse."
Nå respekterte Thord sønnen enda mer, og trengte ikke betale for å respektere han for den han var.
- Hva mener du er tekstens budskap? Hvilke verdier er det teksten er bygd på? Synes du dette er typiske norske verdier og egenskaper? Begrunn svaret ditt.
Budskapet er at man er bra nok uansett, og at man ikke trenger å bruke penger for å være godkjent/den beste.
Oppgave 3 s. 463 i intertekst
I novellene sine viser Bjørnson at han var inspirert av folkediktningen og den norrøne sagalitteraturen. Kan du peke på steder i teksten der dette er tydelig?I novellen finner man mange eventyrtrekk, som eventyrtall; 3 og 7. Navnene Thord, går opp igjen fra Tor, - en mektig mann og mannen Tor var fra norrøn mytologi.
